Jarnnetter nærmar seg

Stivna står skogen og bier

Over dei langsynte lier

Over dei stirrande tjern

Alt som kan gløda det gløder

Langs einsame stiar

Bær sin haust som ein byrde

Av glødande jarn

Bær du jarnbyrd mitt land?

Over glødende esser

Driv det skodde som virøyk

Mens haustvinden messer

Bær du jarnbyrd mitt land?

Er det kongsblod som ulmar

Brenn som flammande purpur

Der blodra svulmar

Jarnnetter melder seg

Mørke med isgufs av døden

Tunge er jarna

Svarte og kalde

Men gløden

Bur i all brennande nød

Sjølv gløder nåda sin byrde

Og sjølv må den bra

Jarnbyrden kanskje til døden

Som lyser dens bånd

Bær du jarnbyrd mitt land?

Som ei kongsmor din like

Bar dette brennande purpur

For retten til riket